Rasens historie

Rasen Jack Russell Terrier kommer opprinnelig fra England. Der ble rasen utviklet på 1800-tallet av en kirkeverge, John (Jack) Russell. Han utviklet en type foxterrier som skulle ha de jaktegenskapene han ønsket seg i en hund. Resultatet ble en liten hund med stort nok mot til gå ned i hi og drive rovdyr ut. Det kom to varianter ut av hans avlsarbeid. I dag er disse kjent som JRT og Parson Russell Terrier. Den største forskjellen mellom disse to er størrelse og proposjoner. Parson terrier er høyere og mer kvadratisk bygd, mens JRT er lavere og litt lengre proporsjonert enn Parson. Det er også andre små detaljer og egenskaper som skiller disse to fra hverandre.

 Selv om rasens opprinnelsesland er England, så er det Australia som er rasens hjemland. Det er her den JRT vi kjenner i dag er blitt utviklet. The Jack Russell Club of Australia ble dannet, og fram til 1991 var det denne som var ansvarlig for rasens utvikling. Blant annet ble fire berømte hunder avlet fram her, bedre kjent som Malung’s Famouse four. Malung Morag og Dubbsville Bud er å finne bak veldig mange hunder med Australske linjer. Disse to ble paret og i 1988 ble det født fire valper som i dag er å finne i mange australske stamtavler. Den ene av dem, Malung Jim Beam var den første JRT som ble Australsk utstillingschampion etter at rasen ble godkjent i Australia. Etter hvert ble alle fire kullsøsken champions, og har gjennom årene hatt stor innvirkning på rasen.

 I 2001 ble rasen godkjent av FCI, og avlsarbeidet av NKK registrerte JRT kunne begynne i Norge. Rasen hadde vært å finne i Norge lenge før rasestandarden for JRT ble utviklet. Nå ble det mulig å få uregistrerte JRT innmønstret, altså registrerte Norsk Kennel Klub. Hundene ble vurdert opp mot standarden, og hvis den ikke hadde for store avvik så ble den godkjent. Dette er ikke mulig få gjort lengre da stamboken er lukket. Eneste mulighet for å få en nkk.reg valp er å kjøpe etter foreldredyr som er registrert.

 

Rasens egenskaper

 

Jack Russell Terrier er en liten, sterk og aktiv bruksterrier med stor selvtillit. De skal ha livlige bevegelse og intelligent uttrykk. Rasen kan beskrives som en stor hund i en liten kropp, da de er bemerkelsesverdig modig for sin størrelse. I dag er rasen ofte å finne som rein selskapshund, men det er i bunn og grunn en jakthund. Enkelte linjer og hunder har mer jaktinstinkt enn andre. Det er en svært anvendelig rase, og passer dermed til mange ulike aktiviteter. Agility, viltspor, lydighet og jakt for å nevne noen. Den er lettlært, men kan også være svært selvstendig og dermed finne på aktiviteter på egenhånd. Dermed er det lurt å ha kunnskap om hund og rasen generelt før man går til anskaffelse av en valp.

Det må nevnes at rasen er en veldig fin familiehund. Den kan være en aktiv turkamerat og samtidig en god kosekompis i sofakroken på kveldene.

 

Pels

JRT er å finne med tre ulike hårlag. Vi har glatthåret, ruhåret (strihåret) eller broken. De ulike pelstypene skal blandes i avl, og dette er for å skape god, vannavstøtende pelser. Har man har for mange generasjoner med kun stihåret, vil pelsene kunne miste sin struktur og bli mjuke.

Den glatthåret varianten skal en bra, tett og slett pels. Hunden skal være kort på hode og beina.  Denne pelsen skal ikke trimmes, men de slipper litt hår året rundt så det kan være lurt å børste over dem et par ganger i uken.

En JRT med broken pels har en myk og tett underpels, men overpelsen vil være noe grovere og lengre enn hos en glatthåret. Hode vil ha litt bart og noe øyenbryn. Mengde vil kunne variere da det finnes både lette – og litt mer heavy typer av broken. Også denne pelsen vil kunne røyte litt, men i mindre grad enn korthårspelsen.  En JRT som er broken må trimmes. Det kan gjøres enten ved fingrene eller ved riktig type utstyr, som for eks en trimmekniv.

Stri pels skal være stri, hard og tett. Den vil som regel bestå av en tett underpels som er dekt av lang og grov overpels. Også er vil det variere i pelsmengde, men en JRT med strihåret pels skal ha tydelige barter, skjegg og øyenbryn. Den vil også være godt dekt av pels nedover føttene, hale og resten av kroppen. Alt etter individet, vil en strihåret hund trenge å få pelsen trimmet 2-5 ganger i året. En pels som er overgrodd vil ikke gi god beskyttelse mot vær og vind, og det vil feste seg mye skit i pelsen. Også ser en velstelt hund mye bedre ut.

 

 

Helse:

Per dags dato er JRT betraktet som en relativt frisk rase. Det vil likevel kunne dukke opp tilfeller av ulike lidelser til tider. Arv og genetikk er kompliserte greier, og to friske hunder resultater ikke nødvendigvis i friske avkom. I dag finnes det ingen avlsrestriksjoner for rasen, men det er normalt at de fleste oppdrettere sjekker avlshundene for arvelige øyensykdommer og for patellaluksasjon. Det er også blitt veldig vanlig å genteste for PLL, som er betegnelsen på den arvelige lidelsen linseluksasjon. Dette er en tilstand hvor linsene i øynene løsner og forskyves ut av sin normale stilling. Det er hittil ikke påvist tilfeller av dette på norskfødte JRT.

Enkelte privatpersoner og noen få oppdrettere velger også å sjekke hundene for HD og AD. Dette er ikke sykdommer som er fokusert på hos rasen da det per dags dato ikke er ansatt for å være et problem. JRT er uansett en liten, lett hund, og med et funksjonelt eksteriør vil en hund normalt sett takle en slik sykdom med ingen eller få problemer. Per dato er det et få antall hunder som er røntget, hvor brorparten er fri men der er også noen enkelt tilfeller av svak – og medium HD. Jeg har per dato ikke hørt om en JRT med sterk grad HD eller AD.

Når det kommer til helse i avlsarbeid så skal grunnregelen være at kun kliniske - og funksjonelle friske dyr skal brukes i avl. Hunden skal også ha en god mental sunnhet. Når det kommer til utvalg av avlsdyr må man se hunden i sin helhet. Det hjelper ikke at hunden har bestått alt av helsetester hvis eksteriøret og den mentale helsen har store avvik fra rasestandarden. Man skal heller ikke overfokusere på enkelte områder av hunden eller dens helse. Det kan resultere i at gode individer som har mye å bidra med for rasens utvikling blir luket av avl. Det kan også resultere i begrenset genpol. Det er flere sider ved en hund. En helhetsbedømming og et ærlig svar ovenfor deg selv er viktig når du skal avgjøre om hunden skal gå i avl eller ikke.